Alternativ behandling er betegnelsen for flere enn 200 forskjellige alternative behandlingsmetoder som bruker andre metoder enn offentlig skolemedisinske eller konvensjonell behandling.
Andre fellesbetegnelser som brukes er – komplementær behandling, alternativ medisin, komplementær medisin, alternativ legekunst, naturmedisin, helhetsmedisin, holistisk medisin, integrativ medisin. Disse er alle betegnelser for flere enn 200 forskjellige alternative behandlingsmetoder.
De har til felles at de omhandler behandling og veiledning som bruker andre metoder enn offentlig skolemedisinske eller konvensjonell behandling. Med Lov om alternativ behandling fra januar 2004 ble det vedtatt at Alternativ behandling er betegnelsen som brukes offentlig.
Behandlingsmetoder innen alternativ behandling har som regel et helhetlig utgangspunkt. Det vil si at hele mennesket settes i sentrum for behandlingen som er tilpasset det enkelte mennesket. Behandleren er som regel opptatt av å finne årsaken til plager i stedet for kun å behandle symptomer. Behandling har ofte en intensjon om å få kropp, tanker og følelser til å komme i balanse.
Noen av metodene har behandling som innebærer forskjellige former for medisinering, mens andre metoder bruker berøring, samtale, veiledning, energiarbeid osv.
Hvem jobber med alternativ behandling
Mange som jobber med alternativ behandling har flere års utdanning innen sitt fagområde, mens andre har en kortere utdanning. Det finnes også flere, behandlere som har bakgrunn som autorisert helsepersonell -sykepleier, fysioterapeut tannlege eller lege og som har tatt tilleggsutdanning innen alternativ behandling.
I flere andre land er alternativ behandling langt mer utbredt enn i Norge og det kan nevnes at f.eks. homeopatisk medisin brukes av mer enn 30% av alle leger i Frankrike. 60% av alle skotske leger foreskriver homeopatiske medisiner til sine pasienter. I eksempelvis Tyskland er alternativ behandling langt mer integrert i utdannelsen av helsepersonell enn i Norge.
Historikk
Noen av retningene innen alternativ behandling har røtter tilbake til Hippocrates, 460 år f.Kr, flere tusen år gamle østlige tradisjoner eller fra metoder som springer utifra folkemedisinen. Imidlertid har det vært en stor utvikling og idag har vi mange nye metoder, flere av dem videreutviklet fra de mer tradisjonelle alternative behandlingsmetodene. I tillegg utvikles det stadig nye metoder for å stille diagnoser og nye apparater som brukes i behandling.
En undersøkelse viser at halvparten av alle nordmenn brukte alternativ behandling i 2007. Dette betyr en femdobling iløpet av 10 år. Fra å ha et fåtall sykehus som tilbyr en form for alternativ behandling, kan man idag få alternativmedisinsk behandling ved hvert fjerde norske sykehus.
Få år tilbake hadde vi fortsatt Kvakksalverloven og dette var nærmest utenkelig. Det var først på 1990-tallet det begynte å blomstre for alternativ behandling i Norge. Dette satt i sammenheng med at det første homeopatiske forbundet (i dag Norske Homeopaters Landsforbund) ble etablert i Bergen i 1928, som en av de første foreningene.
På 1960-70 årene ble riktignok akupunktur brukt på øyeavdelingen ved Rikshospitalet i Oslo, men deretter fulgte en periode hvor behandlingsmetoden av mange ble betraktet som kvakksalveri. Veien har vært lang for å få aksept for alternativ behandling. Fortsatt er det mange som har motstand, særlig innen legestanden og legemiddelindustrien, hvor man ofte holder fast ved egne etablerte trossystemer.
Noen av behandlingsmetodene som først kom til Norge er homeopati, akupunktur, soneterapi, blomstermedisin, aromaterapi, kinesiologi, og healing. De fleste av disse ble etablert på 70- og 80 tallet. Idag finnes omkring 200 forskjellige behandlingsmetoder og innen de fleste av disse finnes utdanningstilbud i Norge.
Aarbakkeutvalget NOU 1998: 21
I 1998 leverte Aarbakkeutvalget sin offentlige utredning Alternativ medisin (NOU 1998: 21). Denne utredningen danner rammen for mye av det som har skjedd omkring alternativ behandling de siste årene, med blant annet ny lovgivning, Lov om alternativ behandling, Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam), registrering av utøvere i Brønnøysundregistrene og Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (Nifab).
Lov om alternativ behandling
«Lov om alternativ behandling av sykdom» ble vedtatt i 2003. Denne kom som en erstatning av Kvaksalverloven, som ble opphevet etter 67 år. Lov om alternativ behandling definerer alternativ behandling på følgende måte:
«Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten».
To hovedhensyn lå til grunn for ny regulering av alternativ behandling. På den ene side pasientens/brukernes selvbestemmelsesrett og valgfrihet, og på den andre side ivaretakelse av sikkerhet. Retten til å drive behandlingsvirksomhet er avgrenset på visse områder, bl.a. i forhold til inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko og behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Loven åpner imidlertid for at såkalte alvorlige sykdommer kan behandles, forutsatt at behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege. Loven åpner også for at alternativ behandling i stor grad kan tilbys som supplement til ordinær helsehjelp.
Forskning
Det er gjort en rekke studier på alternativ behandling både i Norge og internasjonalt.
Et problem med forskning på alternativ behandling har vært at det for flere behandlingsmetoder har vært umulig å bruke samme forskningsmetode som for skolemedisin, kontrollerte kliniske studier. Dette b.la. fordi man innen alternativ behandling ikke nødvendigvis gir samme behandling eller medisin til to personer med samme symptomer. Alternativ behandling er ofte mer komplisert ettersom man behandler hele mennesket og ikke bare et symptom.
Allikevel finnes det mye god forskning, som viser at alternativ behandling kan ha god effekt i tillegg til all erfaring som viser det samme.
I forbindelse med Aarbakkeutvalgets arbeid ble det konkludert med behov både for mer forskning og for kvalitetssikring av forskningen. Som en konsekvens av dette ble Nafkam, Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin etablert i år 2000 ved Universitetet i Tromsø etter initiativ fra Norges Forskningsråd. Idag ansees Norge som et foregangsland når det gjelder forskning på alternativ behandling.
Relaterte artikler på Behandler.no
Alternativ behandling gir økonomisk gevinst
Dette vet vi om bruk av komplementær behandling i Norge
Stor bruk av komplementær behandling på norske sykehus
Sveits inkluderer komplementær behandling i sitt helsetilbud
Kreftsyke velger komplementær og alternativ behandling
Satser på medikamentfri smertebehandling
Komplementære metoder sidestilles med skolemedisin
Hvordan finne kvalifisert behandler
Behandler.no har utviklet BEHANDLERLISTEN med tanke på at man skal få god informasjon om den enkelte utøver og legge til rette for at hver og en kan gjøre godt valg av behandler.
I tillegg til kontaktinfo får man opplysning om:
- Behandlers bakgrunn og erfaring
- Medlemskap og Registrering
- Annen relevant informasjon
Finn behandler, terapeut, veileder, coach, trener på BEHANDLERLISTEN
